Kennel: Fia Floflo

Oppdretter: Anne-Berit Wenger Flo

Haneborgveien 38

1470 Lørenskog

Tlf. 67 97 21 00

Mobil 913 89 809

www.fiafloflo.no

Jeg har vokst opp på gård på Eidsvoll og vært omgitt av kuer, gris og katter.

Da jeg så en Bichon Frise i 1989 for første gang, gikk det ikke mange ukene før jeg selv eide en. Vi kjøpte Amy som noen år senere fødte 4 valper; Amanda, Amandus, Bajas og Rasmus i 1991. Fra Amy beholdte vi 2 av valpene: Amanda og Amandus som ga oss mange fantastiske år.

For tre år siden fikk Amanda kreft og da kjøpte vi Fia. Nimo fra Kennel Petiami fikk vi ”på for” i 2006 fordi Amandus døde 15 år gammel. Fia fikk løpetid og slikt kan det bli valper av… og så oppsto Kennel Fia Floflo!

Her kan du lese om hvordan det var å få første valpekull for Fia:

Da vi skjønte at Fia var gravid var det med blandede følelser, for vi viste at vi hadde et stort ansvar. Da vår første hund Amy, fødte sine valper, døde Amy av bukhinnebetennelse. Jeg var derfor ikke høy i hatten. Da Fia var 8 uker på vei, besøkte vi dyrlegen som kunne fortelle at det lå 7 valper i magen! Valpene ble født 22. april og det var en fantastisk opplevelse. Hele familien var med på fødselen. En fantastisk spennende og opplevelsesrik tid hadde begynt. En tid som ble preget av glede, sorg, latter og gråt. Det er et stort ansvar å få valper og enhver lyd eller opplevelse, er med på å prege valpen. En liten valp er et individ det var opp til oss og min familie å forme.

Det var viktig for oss å forberede valpene så godt som mulig på hva som ventet dem. Fia var en fantastisk mor og viste nye sider ved seg. Hun beskyttet og passet på døgnet rundt. Så fort valpene var 14 dager gamle, startet prege perioden og vi lot barna ta med vennene sine hjem til oss i små doser, for å hilse på valpene, som vokste for hver dag. Vi tok valpene med ut i gresset, ut på grusen, ut på kjøretur, spilte musikk, smelte med dører, vi koste og dullet. Vi begynte tidlig å bære de ut, slik at de fikk gjort sitt fornødne. Valpene lærte seg lyder og rutiner og viste stor interesse i å leke med hverandre.

Da valpene ble 9 uker og skulle selges, var det vemodig å skilles fra hver og en av dem.

Jeg vet at alle har fått trygge og gode hjem og vi holder kontakt. Noen bor her på Østlandet, en flyttet til Harstad, ei frøken til Kvam. For meg var det viktig at de nye familiene skjønte hvor mye pelsstell det er på en Bichon frisè hund. Å få en valp, er som å få et barn. Våre hunder er en del av familien og er alltid med på tur så langt det lar seg gjøre. Det er fantastisk mye hygge og kos med en hund men det er også viktig at jeg forteller om de negative sidene, for de finnes også… Faller en for Bichon frisè rasen, må en være klar over at hunden ikke får dette utseende uten mye arbeid. Pelsen krever mye stell og pleie, daglig børsting og ofte klipping. Dette igjen gir fordelen ved at en Bichon frisè er såkalt "røytefri".

Vi beholdt ”en lykkepille”: Dolly, så nå har vi tre hunder.

Tiden vil vise, når neste kull kommer…